http://cleaningshop.no

Stoffkartotek – for myndighetene eller for et bedre arbeidsmiljø.

Stadig vekk får vi oppslag i media om manglende kjemikalie- oversikt i norske virksomheter. Hvorfor kommer disse rapportene? Hvorfor tar ikke norske virksomheter kjemikalieproblemet på alvor? Dette er et par av mange spørsmål som kan stilles, men vi skal ikke prøve å gi noe svar på dette her. Vi skal derimot se litt på hvorfor man bør ha et stoffkartotek.

Forbedring av arbeidsmiljøet - reduserte kostnader.

For mange virksomheter som starter arbeidet med stoffkartoteket er primærmål å tilfredsstille myndighetenes krav til stoffkartotek i virksomhetene. Hvis dette er den eneste drivkraften og det eneste målet, er man nesten garantert å misslykkes.

For at arbeidet med stoffkartoteket skal bli vellykket, må drivkraften være:

1. Forbedring av arbeidsmiljøet
2. Redusere risikoen
3. Ligge i forkant med utfasing av produkter som jeg er produksjonsavhengig av ogkan komme på svarteliste.

"Bieffekter" av dette vil være:

1. Reduserte kostnader ved kjøp og bruk av kjemikalier
2. Redusert sykefravær
3. Oppfyllelse av myndighetenes lovverk
4. Bedring av forhandlingsgrunnlaget med forsikringsselskapene ved premie fastsettelse.

Kvalitetssikring og risikovurdering av HMS-datablader.

I de siste årene har nye begreper som kvalitetssikring av HMS-datablader og risikovurdering kommet mer og mer i fokus. Virksomheter får tilbud fra alle kanter om konsulenter som kan kvalitetssikre HMS-datablader og foreta risikovurderinger.

Mange "hopper på" og bestiller oppdraget- og "det var det". Men, hva har man glemt? Kvalitetssikrede HMS-datablader eller foretatte risikovurderinger av disse, har ingen verdi dersom ingen bruker informasjonen i HMS-databladene. Derfor er det etter vår mening viktigere at virksomhetene setter større fokus på å få brukerne til å lese HMS-databladene før bruk, enn at man sitter med et arkiv med kvalitetssikrede HMS-datablader som ingen bruker.

Konstatering av mulig sykdomskilder, brannslukking eller forebygge.

HMS-databladene skal primært brukes i forebyggende arbeide. I noen tilfeller kan det også være på sin plass med et HMS-datablad når uhellet er ute.

Ved Irritasjons- og etseskader kan riktig datablad være til uvurderlig hjelp..

Ved reproduksjonsskade, løsemiddelskade og kreft forårsaket av kjemikaliebruk vil bruk av HMS-datablader etter skade har oppstått ikke ha noen annen betyding enn å konstatere at bruk av kjemikaliene kan være en av kildene til skaden.

Ved samlagring av produkter som kan føre til kjemiske reaksjoner, som utløser for eksempel en brann eller forsterker en brann, vil HMS-databladene være til liten hjelp. Unntaket kan være når man skal vurdere hvilken risiko innsatspersonell møter. Skal HMS-databladet da være til noen nytte, bør også mengder være oppgitt.

Kom i gang med arbeidet i dag.

"Den beste måten å få et arbeid til å virke vanskelig på, er å utsette det" Noen må ta tak i utfordringen. Når man så har besluttet at dette ønsker vi å gjøre noe med, så kan følgende fremgangsmåte være en idé:

1. Gjennomfør fysisk kartlegging, enten i en dataløsning eller manuelt. Dette bør ikke settes 100 % bort til eksterne konsulenter.
2. Foreta innsamling av data. Dette kan gjøres av en sekretær eller eksterne konsulenter.
3. Få ansatte til å begynne og bruke dataene.
4. Foreta en vurdering av innholdet og se om du må sette i gang spesielle tiltak på arbeidsstedet. Dette kan gjøres sammen med konsulenter hvis man ikke har egne kvalifiserte medarbeidere. Hvis du benytter eksterne konsulenter, så sørg for internopplæring slik at man senere kan overta deler av arbeidet selv.
5. Ved inngåelse av avtaler: Still krav til leverandørene om dokumentasjon på fagkunnskapen hos den som utarbeider HMS-databladene.

Når disse grunnleggende elementene er gjennomført kan man starte fordypningsarbeidet, legge opp rutiner for nyanskaffelser og produktutfasing. Husk at uansett hvor mye konsulenttjenester man kjøper så vil innholdet i HMS-databladene være et juridisk forhold mellom produsent, importør, omsetter og bruker, det kan du ikke kjøpe deg fri fra.

Noen sentrale lover og forskrifter.

LOV 1977-02-04 nr 04: Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)

LOV 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven)

Lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk

FOR 2001-04-30 nr 443: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften)

FOR 2000-04-14 nr 412: Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter (Stoffkartotekforskriften)

FOR 1996-12-06 nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)

Viktige signaler om skjerping av krav fra kontroll myndighetene er kommet de siste dagene fra Riksrevisjonen i rapport: Riksrevisjonens undersøkelse om myndighetenes kontroll med helse- og miljøfarlige kjemikalier (Dokument nr. 3:9 (2001-2002))